Alene på kafé

Du vet når du er alt for tidlig ute til en avtale? Det er meg i dag i hvert fall. Er alt for tidlig ute til et eller annet foredrag jeg sa ja til å komme på, så jeg har gått rundt på kjøpesenteret i evigheter. Jeg ble både kaffetørst og sulten, så jeg bestilte mat på Jordbærpikene og en kaffe.

Vanligvis er jeg en av dem som synes det både er kleint og ensomt å sitte alene på kafé, men i dag var det faktisk ganske koselig. Det er gøy å bare sitte for seg selv mens folk løper forbi.

Det er en liten time igjen, så jeg skal snart gå saaaakte bortover til dit jeg skal. Foredraget er arrangert av de jeg er i tiltak hos via Nav. Gleder jeg meg? Nei. Men jeg holder det jeg lover, og dukker derfor opp.

Sett av tid til deg selv

I en hektisk hverdag er det ofte lett å glemme av seg selv. Og det er veldig kjedelig! For min del er det viktig å ta vare på meg selv, og det beste jeg vet etter en lang dag er å slappe av i badekaret med en velduftende badebombe (og så blir vannet farget!) og ansiktsmaske.  Jeg er ganske nøye når det gjelder hudpleierutinen min. Den er simpel, men jeg er nøye. Likevel elsker jeg å tilføye litt ekstra en gang i blant, som da blir en ansiktsmaske. 

Jeg startet dagen i dag med kaffe og ansiktsmaske, og jeg føler allerede at dette blir en OK dag!

 

Husk å alltid sette av litt tid til deg selv. Du fortjener det!

Snakk mer om kroppen din!

I dag innså jeg en ting, og det er hvor vanvittig redde vi er for nakenhet og sex, til tross for at det er det mest naturlige for oss mennesker. Vi eksisterer fordi foreldrene våre hadde en fuktig natt (eller dag.. Hvem vet!), og vi ble født nakne. Likevel skal alt hysjes på og ser man litt pupp får man panikk og gjemmer barna sine. Jeg har ikke barn selv, men jeg blir provosert når jeg hører om foreldre som overbeskytter barna sine. Jeg vil ikke kalle det for å beskytte barn en gang. Barn har godt av å lære tidlig at kropp og sex ikke er tabu, og barn har godt av å lære om hvordan kroppen fungerer. Nå sier jeg ikke at barn skal ha sex med hverandre, men jeg mener at det er for sent å ha en seksualundervisning på ungdomsskolen. De fleste begynner å eksperimentere med seg selv mye tidligere. 

Det er alt for mye fokus på å skjule kroppene våre. Senest i dag kom jeg over en større diskusjon på Facebook der ei jente hadde tatt en ny tatovering på låret. Tatoveringen var av to jenter der den ene fingret den andre. Kreativt og kult etter min mening, og den har stor betydning for personen som eier tatoveringen. Likevel ble det diskusjon med kommentarer som: ''Tenk når du blir gammel!'', ''Jeg synes synd på dine fremtidige barn'', ''Den var alt for drøy''.
Si meg... Skal man fjerne sin egen seksualitet bare fordi man blir gammel? Å få barn er ingen plikt, så å bruke det som argument er usmakelig uansett. Men om personen får barn, så er det ikke synd i dem. Det er heller motsatt, de er heldige! De har en mor som ikke skammer seg over sin egen kropp. Og hvorfor er det drøyt? Tatoveringen er på låret og skjules mesteparten av tiden. De fleste av oss har nok både tatt på oss selv og en partner. Er det drøyt? Det er og har alltid vært populært med malerier på stueveggen av nakne kropper. Da er det jaggu meg greit med tatoveringer og.

I byen min har vi et helt OK kjøpesenter. Der er det lekebutikker til både barn og voksne. Jeg synes det er kjempegøy at leketøysbutikken for barn er vegg i vegg med erotikkbutikken. Hvorfor? Fordi begge deler er helt naturlige. Det henger store, svarte gardiner som skjuler mesteparten av varene helt til man går inn i butikken, så de fleste barn legger ikke merke til dildoene og håndhjernene uansett. Jeg føler dessverre at jeg er en av få som ikke ser et problem med plasseringen. Men ærlig talt, når barnet ditt har full fokus på å få seg en ny bamse eller dukke, da spiller det vel ingen rolle hvilken butikk som ligger ved siden av? Om barnet absolutt skulle spørre, så er det ikke verre enn å enten være ærlig og si at et er en leketøysbutikk for voksne, eller så kan du si at du ikke vet. Å ta barnet på armen og løpe avgårde blir for dumt. Hvorfor skjule noe naturlig for dem?

Moren min har aldri skjult noe for meg, men hun har heller aldri aktivt tatt meg med inn på en erotisk butikk. For oss var det naturlig å dusje nakne når vi skiftet fra vanlige klær til badetøy før vi hoppet ut i bassenget, og hun ble aldri flau og fikk panikk da mensen ble et tema. Det var tross alt en helt naturlig del av livet. Jeg blir alltid irritert når jeg hører at foreldre ikke forteller barna sine om noe så naturlig. Hvis du synes det er pinlig å fortelle datteren din hva en tampong er, da synes jeg du skal revurdere å få barn. Jeg virker kanskje frekk, men når en så naturlig ting er pinlig for deg, da er du ikke klar for å ta vare på et eget menneske. Du må tross alt takle bæsjebleier og spørsmål om hvorfor pappa ikke har store pupper.

Det er ikke nødvendig å snakke om nakenhet rundt middagsbordet, men jeg synes vi skal inkludere det mer i livet. Det er tross alt kroppen din som gjør at du lever. Ikke skjul det for generasjonen etter deg.

Jeg piercet meg selv

Oh yes, I did! 

Før dere kritiserer meg: jeg vet hva jeg gjør. Jeg er ingen ekspert, men den lille opplæringen jeg har fått har lært meg _mye_. Jeg har ikke sagt så mye om det, men jobben jeg prøvde meg i ganske nylig var jobben som piercer. Jeg fikk dessverre ikke jobben, og jeg vil helt ærlig ikke vite hvorfor. Jeg mistenker at det er fordi jeg var litt for sjenert og tilbakeholden for deres smak (men hva faen skal man forvente når det er en hel dag der ALT er nytt?). Jeg fikk ikke piercet noe den dagen, så jeg føler at jeg har blitt urettferdig dømt i og med at jeg aldri fikk vist meg ordentlig frem. Men sånn er det, dessverre. Siden det er det eneste OK stedet i denne byen for å ta piercing, så ble saken litt vrien for meg. Jeg nekter å være kunde der med det første. 

For noen dager siden bestilte jeg litt utstyr hos Crazy Factory (steril nål, smykke og tang). Jeg savnet piercingen jeg hadde før såpass mye.

Min nye, fine labret <3 

Jeg er kjempefornøyd! Og det var skremmende gøy å pierce seg selv. Med andre ord er det nok ikke siste gangen det skjer. Det ble heller ikke skjevt i det hele tatt. Jeg vurderte faktisk å filme piercingen som min første videoblogg, men siden jeg ikke visste om det kom til å bli vellykket, så sto jeg over. Kanskje neste gang! 
Når det kommer til piercing vil jeg ikke fraråde andre å pierce seg i Tromsø. Min erfaring er ikke basert på meg som kunde, men som jobbsøker. Såvidt jeg vet har alle kundene vært kjempefornøyde, og for all del, pierceren vet hva han gjør! Dra heller dit enn å ta piercing på deg selv med mindre du faktisk vet hva du gjør, og er klar over konsekvensene. 

Ny uke, nye muligheter

God morgen! Ja, jeg sier god morgen. Jeg kom meg nettopp ut av senga. Noen kaller det latskap, mens andre kaller det å nyte livet. For min del er det en god blanding av begge. Jeg har bare ikke motivasjon til å stå opp for å gå gjennom en tom dag. 

MEN... Det er en ny uke, og nye muligheter. Nå er jeg så forbanna lei av hverdagen min at jeg snart river av meg håret jeg egentlig ikke har. Jeg kan ikke la kjipe hendelser styre livet mitt, selv om det er tungt akkurat nå. Før helga fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk jobben likevel, til tross for hvor positivt alt virket. Jeg bruke en hel dag av livet mitt på å være i opplæring der borte. De ansatte virket positive, og jeg fikk ordrett beskjed om at de skulle ta kontakt med meg dagen etterpå angående NÅR jeg skulle komme tilbake. Dagene gikk, og ingenting skjedde. Etter litt mas fikk jeg plutselig en SMS om at noen andre har fått jobben. Noen andre kapret min drømmejobb. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på at noen andre som jeg (forhåpentligvis) ikke kjenner er der borte nå og gjør jobben jeg drømte om å gjøre. Nå høres jeg sikkert ut som en bitter drittunge, men jeg tror nok det er mange av oss som har opplevd at drømmejobben bare flyr avgårde i stormen uten at vi klarer å få tak i den. Og det gjør vondt. Jeg var så nær å få jobb etter to år som arbeidsledig. Nå sitter jeg i sofaen nok en gang og ser gjennom Finn, Nav, Indeed og nettsidene til kjøpesentrene her i byen for å finne ledige stillinger. Jeg er mildt sagt drittlei.


Jeg vet at jeg har brukt bildet før, men jeg har ikke så mange nye av meg selv at det gjør noe.


Men jeg kan ikke sitte hjemme og sutre. Jeg kan sitte hjemme, for det må jeg nesten, men det nytter ikke å sutre. Det ordner seg forhåpentligvis til slutt, selv om jeg håper på alt annet enn en jobb i kassa på Kiwi som for meg er ekstremt lite givende. Jobben er lett, men tom. Noen må jo gjøre den jobben, men jeg ønsker ikke at det blir meg. Jeg har helt andre ambisjoner i livet. 
Men jeg kan ikke være alt for kresen heller.

30 spørsmål - 30 svar

I kveld har jeg mye på hjertet, samtidig som jeg ikke vet hvor jeg skal starte. I håp om å stokke ordene på plass i søvne i natt, poster jeg heller et ganske ubrukelig innlegg bare for å holde liv i bloggen. Fant denne listen via et kjapt googlesøk, så det er ikke noe magi involvert. 

1. Hvor gammel er du? Jeg er 21!  

2. Hvor høy er du? 158 cm lav, som folk pleier å si. Men jeg trives! 

3. Stjernetegn? Vannmannen.  

4. Når står du opp i hverdagen? Jeg har ikke jobb for tiden, så jeg har egentlig ingen grunner til å ha alarm på mobilen. Enten våkner jeg 7 på morgenen og er lys våken, eller så våkner jeg som regel senest 12. Liker å få dagen med meg selv om jeg ikke gjør noe. Likevel hender det at jeg snur døgnet helt, og våknet 11 på kvelden.

5. Og i helgene? Samme som hverdagen, i og med at helg er hverdag for meg.

6. Favorittsang akkurat nå? Oi, vanskelig! Jeg er veldig glad i det nye arbeidet til Arch Enemy, spesielt låta ''The World Is Yours''. Men jeg har flere sanger på repeat.  

7. Har du tatoveringer? Ja! Jeg har til sammen 8 tatoveringer. Og flere skal det bli!

       

8. Hva var det siste du spiste? Potetgullrester fra i går. 

9. Hva var det siste du drakk? Akkurat nå sitter jeg faktisk med en kald øl mens jeg skriver innlegget.

10. En hemmelighet om deg? Jeg har så lite filter at jeg ikke har hemmeligheter. Det finnes naturligvis ting jeg ofte velger å ikke snakke om, men det er likevel ikke hemmelig. 

11. Har du noen gang vært forelsket? Hehe, jeg er det nå og har vært det i snart et år. Og ja, jeg er lykkelig forelsket.

12. Hvilken farge har du på tannbørsten din? Tannbørsten min er svart og rosa, og ble kjøpt på Kiwi for alt for lenge siden.

13. Hva hører du på akkurat nå? Bakgrunnsmusikken i Final Fantasy 9. Den er så koselig.

14. Er det noen du savner? Jeg savner kjæresten min som jeg ikke har sett på noen dager, og jeg savner katten min som jeg nesten ikke fikk se i helga.

15. Favoritt quote? Blæh, quotes! Det finnes så mange bra, så jeg tror ikke at jeg har en spesifikk favoritt. 

16. Høy eller lav musikk? En mellomting. Når jeg er hjemme hører jeg helst på litt lav musikk, med mindre jeg vil synge til. Er jeg på byen er det greit med høy musikk, men ikke så høy at man ikke kan prate (med mindre jeg er på musikk).

17. Hvor drar du når du er trist? Hjem til foreldrene mine, dersom jeg har muligheten til det. Jeg startet helga med tidenes skuffelse, så jeg var trist hele fredagen og kom meg ikke opp av senga før jeg måtte dra avgårde. Var greit å tilbringe helga med familien for en gangs skyld. Men som oftest sitter jeg hjemme og stirrer på TVen.

18. Favorittfarge? Bortsett fra svart, hvitt og grått, så elsker jeg burgunder/vinrød.

19. Hvem snakket du med sist? Meg selv mens jeg kranglet med vaskemaskinen.

20. Hva ønsker du deg mest akkurat nå? En jobb jeg kan trives i, samtidig som jeg gjør noe jeg synes er gøy. Det verste er å kjede seg i jobbsammenheng. Det er tross alt noe du skal bruke store deler av livet på.

21. Hva var det siste du kjøpte? Bestilte piercingutstyr sånn at jeg kan pierce meg selv (ja, jeg vet hva jeg gjør) og en sånn baby foot-greie som er så populær. Utenom det kjøpte jeg... Uuuh.. Mat?

22. Hva står det på den siste SMS'en du sendte? Ordrenummer jeg videresendte til pappa siden bestemoren min sin mobil er ferdig på reparasjon, og han skal hente den.

23. Hva skal du gjøre til helgen? Jeg tror det blir alkohol involvert, hehe! Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har skikkelig lyst til å ta meg en fest. Har nok ikke råd til å dra på byen, så blir nok drikking hjemme om jeg får tak i folk som vil komme.

24. Drømmereisemål? Huff, hvor som helst akkurat nå. Jeg drømmer om Maldivene, Japan og USA. Men nå vil jeg helst bare slappe av i et varmere strøk, så Maldivene.

25. Hvordan er du som venn? Snill, omtenksom, men også veldig ærlig. Om en venninne er i ferd med å gjøre noe dumt, så er jeg ikke redd for å si det. Og jeg er sånn sett litt streng. Jeg er av en typen som sier: ''hvis du ikke gjør noe med det, så kan du drite i å klage.''. Men jeg er veldig omtenksom, og hater det når vennene mine ikke har det bra. 

26. Hva kan holde deg våken om natta? Livets gang. Enkelte kvelder plager det meg veldig at vi egentlig bare er født for å dø. Min største frykt er å miste noen jeg er glad i, selv om jeg vet at det blir å skje flere ganger. Hvis naturen får gå sin gang, så vil alle i mamma og pappas generasjon forsvinne før meg, og det gjør grusomt vondt å tenke på. Det yngste tantebarnet mitt (som ble født i vår) er oppkalt etter bestefaren min som døde i 2013. Han var en veldig spesiell mann, så jeg har blitt veldig glad i ''mini-Håkon'', og han er jo bare et herlig barn! Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg gråter hver gang jeg tenker på eller snakker om bestefaren min, men alt føles litt ''bedre'' på grunn av junior. 

27. Hvem i Kardashian-klanen er du? HAHA. Den er vrien. Basert på høyde er jeg nok Kim. Ellers kan jeg nok ikke sammenligne meg selv så mye med dem.

28. Hvilken TV-serie følger du med på nå? Jeg begynte å se gamle sesonger av Hotel Cæsar etter siste episode av Game of Thrones. Skremmende hvor fengende og teit den serien er, haha! I tillegg ser jeg The Walking Dead på nytt. Har ikke råd til verken Netflix eller Viaplay for tiden, så ser TWD på grunn av gratismåneden min hos HBO. Jeg fulgte med på Orphan Black, men har ikke fått sett ferdig pga. mangelen på Netflix. Derfor går det mest i filmer for tiden siden det er så enkelt å google seg fram til en OK stream.

29. Hvilken bok leste du sist? ''Bak lukkede dører''. Den var overraskende bra! Jeg leser ikke så mye, men den boken leste jeg fort ut. Det handler om en kvinne som tror hun har funnet drømmemannen, og alle ser på dem som det perfekte paret. Men de har en mørk hemmelighet. Mannen er psykopat og holder henne fanget i sitt eget hjem.

30. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget? Leve livet! Neida. Jeg skal bare slappe av med Final Fantasy før jeg tømmer vaskemaskinen og tar kveld. 

New dress

Åh, jeg bare elsker salg! Favorittbutikken min her i Tromsø er definitivt Skadefryd, men mesteparten av klærne ligger på rundt en tusenlapp eller to. Det er ikke helt etter min lommebok. Da er det ingenting som gleder meg mer enn når butikken har salg. Nå skal sommerklærne ut, og jeg tok en tur innom.

Og jeg har bare en ting å si; WOW! Jeg har definitivt et nytt favorittplagg. Det er lenge siden sist gang jeg følte meg så fin i en kjole (jeg passer jo ikke halvparten av kjolene mine lenger). 

Føler jeg meg fin? Oh yes! Jeg vet ikke når jeg skal få brukt den, men forhåpentligvis dukker det opp en bytur eller to i nærmeste fremtid der jeg har en grunn til å pynte meg. Denne kjolen er for fin til å bare henge til pynt.  

Oida

Over en uke siden forrige innlegg... Det er for dårlig! Men jeg har ikke noe å skrive om heller. Jeg har egentlig ikke gjort så mye, men jeg kan fortelle noe gøy som skal skje! I morgen skal jeg prøve meg ut i en jobb. Og hvis jeg er heldig og får stillingen, da har jeg virkelig kapret drømmejobben. Jeg vil fortelle mer om det, men vil vente til jeg vet mer om saken.

Jeg har forsåvidt vært borte fra bloggen på grunn av nettproblemer i tillegg til lite å skrive om. Forrige uke fikk vi fiber, men tilkoblingen har vært veldig ustabil. Det tok lang tid før jeg fikk nett på PCen, og nå er jeg nødt til å bruke den som hotspot for å få nett på spillkonsollene. Tungvindt? Ja. Men sånn blir det.

 

Oh yes I did

I vinter som var, det vil si januar/februar gjorde jeg noe veldig, veldig dumt. Jeg var 12 år første gangen jeg farget håret, og siden den gang har jeg gjort det minst en gang i måneden. Det er altså 9 år med hårfarging! Men først av i en alder av 21 skulle jeg få føle på den virkelige smerten med hårfarge. I februar tenkte jeg ''faen ta, jeg er lei av etterveksten.'', og bleket håret. Jeg er naturlig askeblond, en farge som er veldig vanskelig å få til hjemme, i hvert fall når man er utålmodig. 12 (!!!!!!) blekinger senere var jeg enda ikke fornøyd, men det var fordi håret var så ihjelbleket at det bokstavelig talt ikke gikk an å farge lenger. Håret har vært så utrolig slitt siden da. Det har raknet i dusjen, og jeg har klippet det ofte. Det har vært så ødelagt at etterveksten, som var sunn og god, ble skadet siden det spiste seg oppover. Da vet du at håret er ødelagt! Jeg holdt likevel ut frem til nå i juli, da farget jeg det rødt. Men etter en hårvask var fargen helt utvasket. Det samme skjedde med den kullsvarte fargen jeg brukte rett etterpå. 

Da innså jeg at nok er nok.

Føler jeg meg fin? Nei. Var det nødvendig? Ja! 

Ja, jeg klipte av meg håret. Jeg var så lei at jeg kjøpte en billig klippemaskin hos Jysk, dro hjem, drakk litt vin, og poff... Der gikk håret! Jeg er evig glad for at parykker eksisterer. Det blir nok å gå en stund før jeg viser meg i offentligheten uten hodeplagg. For all del, mange kler så kort hår, men jeg er ikke komfortabel med denne sveisen på meg selv. Heldigvis er det bare hår, og det vokser ut. Dette skjedde for en drøy uke siden, kanskje mer. Men det har tatt litt tid for meg å akseptere det og ikke minst; godta speilbildet mitt. På den positive siden er det dritdigg å dusje. Hårvasken har gått fra å ta lang tid til knapt ett minutt. Det er ganske digg.

Håret er i det minste morsomt å ta på.

Å bli kjent med folk på nett

Om sannsynligvis kort tid kommer det en artikkel i iTromsø som handler om appen Hey! VINA. Jeg nevnte appen i det forrige innlegget mitt om hvordan man kan bli sosial. De siste dagene har populariteten til appen vokst i Tromsø, og selv om det enda ikke er så mange brukere, så kommer det sakte men sikkert flere. Jeg vet ikke hvor lenge appen har eksistert i Norge, men jeg tror den er ganske ny her. Jeg ble intervjuet i går, så det går sikkert et par dager før artikkelen er ute. Det hele var veldig tilfeldig siden jeg matchet med en journalist som ønsket å skrive om appen.

For dere som ikke vet hva slags app det er, så er det kort fortalt en app som fungerer akkurat som Tinder, men det er en app for å få seg venner og ikke en date. I tillegg er appen for jenter. Når du har logget deg inn med Facebookbrukeren din kan du sveipe venstre eller høyre på folk. Får dere en match kan dere skrive til hverandre. I tillegg kan du gjøre en morsom quiz eller to og fylle ut profilen din med info om deg selv. 

Dette er en app jeg faktisk har ventet på lenge. Vi lever i et samfunn der alt skal foregå på nett og mobil, så det var vel egentlig bare helt naturlig at denne appen dukket opp. I tillegg har ensomhet blitt et veldig omtalt tema det siste året. Mange føler seg ensomme når de ser på de lykkelige livene til folk på facebook, instagram og snapchat fordi de ikke har så mange venner selv. Mange synes også at det er veldig vanskelig å møte nye mennesker i voksen alder. Man kan jo ikke bare gå bort til en tilfeldig på gata for å introdusere seg selv. På videregående var det mye lettere. Da hadde man samme aldersgruppe rundt seg hele tiden og ble alltids venner med noen. I arbeidslivet er det ikke fult så enkelt da man gjerne jobber med mennesker som både er mye eldre og yngre enn deg, så det er ikke sånn at man automatisk får nye venner på arbeidsplassen. Jeg har selv vært arbeidsledig helt siden jeg sluttet på videregående, så jeg har nesten ikke møtt nye mennesker i det hele tatt, og jeg innrømmer at jeg er veldig ensom. Så for min del er det helt fantastisk at det nå finnes en app der jeg kan møte andre mennesker som av en eller annen grunn ønsker seg flere venner. 

Dette er egentlig en fantastisk mulighet til å bli kjent med nye mennesker på! Og jeg tror at det blir kjempebra når flere hører om appen og tar den i bruk.
Dette innlegget er på ingen måte reklame for appen. Jeg skriver innlegget 100% frivillig. 

 

Hvordan bli mer sosial

Hei og god morgen! Dette blir et innlegg fra en ufrivillig usosial person til alle der ute som ønsker et mer sosialt liv (oi, for en setning...). Å få venner i voksen alder er ikke alltid det enkleste. De siste to årene har jeg vært ganske ensom. De aller, aller fleste vennene mine flyttet ut av byen etter videregående, mens jeg ble værende i Tromsø. I tillegg har jeg vært arbeidsledig denne tiden, så jeg har ikke kommet inn i et miljø som har latt meg møte nye mennesker. Med andre ord har jeg brukt ekstremt mye tid hjemme uten å være sosial, og jeg er nok ikke den eneste som har opplevd å havne i den situasjonen. Ofte hjelper det å bare komme seg over dørstokkmila og vise seg i verden. Selv om man kanskje ikke møter en venn på kafé, så finnes det små tiltak man kan gjøre for å gjøre hverdagen mer givende. Så etter å ha prøvd å gjøre noe med det den siste tiden, så har jeg noen tips å komme med! 

- Bli frivillig hundelufter. Det er mange hundeeiere som trenger hjelp til å lufte hunden sin, så hvis du ikke har egen hund er dette en fantastisk måte å komme deg mer ut på. Det er både givende og sosialt! Det er utrolig hvor mange man kommer i snakk med når man går tur med en hund fordi de stopper opp og spør om de kan hilse. Om ikke annet, så får du deg en firbent venn!

- Dra på byen! Hæ? Alene... På byen? Oh yes! Jeg dro alene på byen en gang, og det var egentlig utrolig gøy! Det høres kanskje skummelt ut å dra alene på byen som jente, men hvis du har mobil på deg og ikke drikker for mye, så går det bra. Det er alltid noen som tar kontakt! Jeg møtte selv et par nye mennesker, men jeg har ikke noe kontakt med dem nå. De er likevel en del av mitt personlige nettverk, og plutselig en dag får man bedre kontakt.

- Last ned Hey! VINA. Dette er en app som fungerer på samme måte som tinder. Forskjellen er at Hey! VINA er en app for oss jenter som bokstavelig talt ønsker nye venner. Appen er ikke superpopulær i Norge enda. I hvert fall ikke her hvor jeg bor, men å fortelle andre om den gjør den på sikt mer populær. 

- Dra på kafé. Det frister kanskje ikke så mye å dra på kafé alene, men du kommer deg i hvert fall ut av huset.

- Begynn med frivillig arbeid. Hvis du har muligheten til det, så start med frivillig arbeid! Undersøk hvilke organisasjoner som er i nærheten av deg og ta kontakt. Jeg møtte kjempemange nye mennesker da jeg for noen år siden jobbet som frivillig for Dyrebeskyttelsen. Og hvis du er glad i dyr anbefaler jeg virkelig å kontakte Dyrebeskyttelsen, men det finnes også hundrevis av andre organisasjoner som trenger deg!

- Finn en fritidsaktivitet du liker. Med mindre du er som meg, altså arbeidsledig med stramt budsjett, så kan du vurdere å finne deg en fritidsaktivitet. Du kan vurdere karate, fekting, ridning, strikking, skyting (det høres kanskje teit ut, men å skyte på blink er sinnsykt morsomt), fotografi, musikk osv... Listen er nesten endeløs! Det viktigste er at du har en personlig interesse for det.

- Ta kontakt med gamle venner. Denne er kanskje litt litt vanskelig og utenfor komfortsonen. De fleste av oss har vel et par barndomsvenner som bor i samme by, men som man har mistet kontakt med. Send en melding til noen av dem og inviter på kaffe! Det aller verste som kan skje er at du får et nei tilbake, men da har du i hvert fall gjort en innsats og vist interesse.

Det aller, aller viktigste for å få et mer sosialt liv er å vise seg i samfunnet. Vis at du eksisterer, omså bare ved å gå en tur eller busse rundt i byen. Hvis jeg har en lengre periode der jeg føler meg alene og ensom, da drar jeg på kafé alene. Jeg er riktig nok alene, men jeg er ute og deltar i samfunnet. Jeg viser meg og ser på andre som løper forbi kafévinduene. I tillegg har jeg fått noe å gå til ettersom jeg har begynt å lufte en hund. Det nytter ikke å sitte inne og synes synd på seg selv. Nå hørtes jeg kanskje litt hard ut, men det er realiteten. Det er ingen som på magisk vis banker på døren din for å bli kjent med deg. Man må gjøre en innsats for seg selv.

 

Rolig kveld

Nå sitter jeg endelig i sofaen og slapper av etter en helt OK middag av Fjordland og venter på at kaffen skal godgjøres. Derfor tenkte jeg å stikke innom for å bare si hei. Skulle egentlig innom banken og på et møte i dag, men begge ble utsatt til i morgen. Så istedenfor fikk jeg meg en fantastisk luftetur sammen med hunden jeg av og til låner, og faren min. 

Resten av kvelden skal brukes til å ligge på sofaen. På søndag skal jeg ha time med personlig trener, og det kan jo bli interessant! Jeg har ikke trent på kjempelenge, og det er kun fordi jeg er veldig usikker på hvordan man skal bruke utstyret på treningssenteret, haha!

Håper dere har en fantastisk kveld!

Flytte hjemmefra for første gang

August er en veldig spennende tid for mange, og da tenker jeg spesielt på tenåringene som skal flytte hjemmefra for første gang. Det har seg jo nemlig sånn at veldig mange må flytte hjemmefra i en alder av 15/16 for å starte på videregående. Det blir en helt ny hverdag.

Jeg flyttet selv hjemmefra da jeg var 16 og bodde sammen med andre frem til rett før jeg fylte 19. Å bo sammen med noen det aller første året var veldig greit. Det var tross alt ganske mye nytt å sette seg inn i. Det var da jeg lærte at ost er en luksusvare og at toalettpapir ikke bare er toalettpapir. Serla er billigere enn Lambi, men å bruke Serla gir deg jo gnagsår der bak. Hvordan skulle man finne en mellomting? Og ikke minst, hva er en billig middag? Det ble veldig mye nudler, ris med ketchup, makaroni og tomatsuppe det første året, i tillegg til brødskiver og cornflakes. Nå kunne jeg ikke bare be mamma om å handle på butikken for meg lenger, nå måtte jeg klare meg selv og hadde plutselig faste utgifter. Heldigvis fikk jeg mye økonomisk hjelp fra foreldrene mine.


Denne selfien tok jeg den dagen vi skulle ta klassebilder! Penklærne var på, og håret var krøllete.
 

Første skoledag... Jeg var så spent! På morgenen før jeg gikk til bussen var jeg så kvalm av spenning at jeg ikke klarte å spise frokost. Det varte hele den første uken. Jeg visste hvem to av de i klassen mine var fra før, men jeg kjente dem ikke. Jeg har ikke kjempemye kontakt med klassekameratene mine fra VGS lenger, men sånt skjer når man dropper ut og ikke er med i gjengen lenger. Heldigvis er det et par stykker jeg fortsatt snakker med i ny og ne. Uansett, så husker jeg hvor spennende det var å gå inn i bygget for musikk, dans og drama og ned i gymsalen der vi ble fordelt inn i klasser. Jeg skulle gå i 1MUA, altså musikklassen. Etter det var det opp på ''vårt'' klasserom. Det var kjempeekkelt og skummelt. Mange hadde allerede begynt å få kontakt, og noen kjente hverandre fra før. Og der satt jeg alene og livredd. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg kom i kontakt med mennesker. Jeg hadde det kjempebra det året.

Å flytte hjemmefra for første gang er egentlig ikke så stress, så lenge man får støtte fra familien og skaffer seg et godt nettverk. Jeg stortrivdes så fort jeg bare ble vant til at kjøleskapet ikke fylte seg selv og at bussrute 20 og 24 kjørte helt forskjellige veier. Det er naturligvis ikke like lett for alle, men for de aller fleste vil det gå bra så lenge man har tak over hodet og holder seg til budsjettet. Det er jo en ganske stor overgang.

Jeg må bli flinkere

Det går veldig opp og ned. Av og til har jeg mye på hjertet, mens resten av tiden har jeg absolutt ingenting.Nå sitter jeg her og vet knapt nok hvordan jeg skal formulere dette innlegget.

Jeg har ingenting å blogge om. Jeg eier ikke et sosialt liv, jeg deltar ikke på noen spennende arrangementer og jeg er sjeldent utenfor husets fire vegger. Det går jo grenser for hvor ofte jeg kan skrive om ting som har vært i nyhetene og den slags temaer. Jeg har heller ingen hobbyer å skrive om.  

Dersom jeg vil nå ut til folk må jeg slutte med å tvinne tomler mens jeg ser på en tom skjerm. Jeg må gjøre noe med det. Derfor lurer jeg på hva DU liker å lese om, og hva DU synes at må til for at jeg skal bli en bedre blogger. Har du noen idéer? 

Jeg trodde at noen var død

La meg si det som det er; jeg ble både redd og forbannet.

Kjedebrev har vært populært siden tidenes morgen, og det er veldig sjeldent at jeg bryr meg om dem. Kjedebrevene som er ekstra populære er de som visstnok skal støtte kreftsaken. Intensjonen er god, men effekten eksisterer ikke. I natt ble jeg livredd på grunn av slike statuser.

Nå har det blitt en greie å kun publisere et hjerte som en status. En status som mange forbinder med ulykker og dødsfall.
Da bestefaren min døde for noen år siden fikk jeg ekstremt mange hjertet i facebookfeeden min. Og da var det litt greit for min del, jeg visste hva bakgrunnen for hjertene var.

I natt var jeg på en liten festival med utrolig dårlig dekning, så kontakt via facebook og telefon var ikke effektivt. Jeg var en liten tur og scrollet i feeden og oppdaget disse hjertestatusene. Alle som hadde postet statusene har en eller annen relasjon til familien min, og min umiddelbare tanke var:"Nå har det skjedd et dødsfall". Jeg ble både kvalm og redd siden jeg ikke hadde hørt noe, og sendte melding til mamma. Fikk heldigvis svar etter kort tid om at alt bare dreide seg om et kjedebrev.

Intensjonen er god, og det er godt å vite at folk bryr seg og vil støtte kreftsaken. Men å poste en status på facebook hjelper ingen. Ingen blir friske fra kreft fordi du poster et hjerte, og vi vil ikke få tilbake de som allerede er døde. Det samme gjelder statusene som skal vise støtte til kreftforening ved at du skriver navnet på en frukt eller farge.
"Blåbær - jeg er singel"
"Appelsin - i et forhold"
Osv...

Fruktene har i hvert fall et ørlite snev av humor i seg, selv om de er teite. Hjertene skaper frykt og engstelse blant de som ikke får kjedebrevet tilsendt selv. Det er tross alt en status som mange forbinder med tragedie, spesielt når flere familiemedlemmer sprer statusen. Og ærlig talt, hva er vitsen? Som sagt kurerer ikke dette kreft, og det øker ikke bevisstheten blant folk når ingen skjønner hvorfor alle plutselig skriver navnet på en frukt.

Jeg håper at folk begynner å tenke seg litt om før de trykker på publiseringstasten.

Nytt navn

Wææ!! Jeg bare MÅ fortelle om noe gøy som har skjedd.

Martinsen har vært etternavnet mitt siden 1999 da foreldrene mine giftet seg og alle tok pappas navn. Jeg ble aldri kjent med oldeforeldrene mine, men jeg har hørt mye om dem, spesielt en av dem. Nikolai Meyer Martinsen var min pappas bestefar. Jeg har alltid syntes at Meyer var et fint navn, og at det var synd at det ikke ble med videre blant hans etterkommere. Nikolai var en mann de fleste var veldig glad i, noe jeg forstår etter å ha hørt om han. I helga som var leste jeg om han i et hefte etter et slektstreff i 1995, og da bestemte jeg meg for å søke om navneendring. Jeg søkte om navneendring på onsdag, og allerede i går kveld fikk jeg mail om at søknaden var godkjent! Nå heter jeg offisielt Christina Elena Meyer-Martinsen. Jeg måtte sløyfe etternavnet på den måten, men jeg synes det ble fint.

Endringen av navn har absolutt ingenting med Kaizers Orchestra å gjøre, selv om de har kule sanger om Dieter Meyers Institusjon. Av en eller annen grunn har jeg blitt mer fokusert på familie. Jeg har absolutt ikke lyst på egne barn, men jeg er ekstremt glad i den familien jeg har. Derfor ønsker jeg å ta vare på ting som betyr noe både for meg og andre, selv om jeg kanskje ikke blir å videreføre mitt.

Sommerdepresjon og ensomhet

Sesongbasert depresjon er noe de fleste av oss er kjent med. Enten sliter vi med det selv, eller så kjenner vi noen som sliter. Jeg må innrømme at det tok lang tid før jeg innså at sommerdepresjon faktisk var en greie ettersom jeg er mest kjent med vinterdepresjon. Det hele startet med at jeg gikk noen runder med meg selv før jeg googlet. I hele sommer har jeg vært langt nede, og jeg har flere ganger vært innom tanken på at jeg har fått et tilbakefall på depresjonen. Likevel er det noe som har skurret litt. Det føltes ikke som før, men så fikk jeg svaret; det er sommerdepresjon.

Sommeren er den tiden av året hvor det nesten forventes at alle skal være lykkelige. Solen skinner, man koster støvet av grillen, og man løper på stranda. Man fester ute i midnattsola med vennegjengen, og man tar med seg engangsgrill i parken. Dessverre stemmer ikke dette for alle. Alle med sommerdepresjon og depresjon generelt opplever situasjonen forskjellig, og derfor velger jeg å fortelle om det basert på mine opplevelser. Jeg opplever det som at sommerdepresjon er mer tabulagt enn vinterdepresjon, nettopp fordi det forventes at alle skal være lykkelige på sommeren. 

Våren kom, og været ble bedre. I utgangspunktet gledet jeg meg veldig til sommeren. Endelig skulle sommerklærne frem, og jeg hadde så mange planer for sommeren. Jeg følte meg bra. Tiden gikk og sommeren kom, men ingenting skjedde. Temperaturene ble høyere, og jeg kunne nærmest høre folk kose seg med grilling og bading når jeg hadde vinduene i leiligheten åpne. Jeg fikk flere snapper daglig fra folk som koste seg ute sammen med vennene sine. Jeg satt fortsatt hjemme. Sannheten er at jeg er veldig ensom, og når man er arbeidsledig og ikke har faste aktiviteter, da blir det veldig ensformig. Alle rundt meg møttes for å grille, bade og feste, mens jeg ble sittende hjemme og oppleve alt via snapchat og facebookinnlegg. Jeg ble aldri invitert på noe, og jeg hadde ingen jeg kunne invitere. Jeg ville heller ikke invitere noen med på noe, fordi jeg både var og er livredd for skuffelse. Jeg er tross alt vant til det. Den eneste gangen jeg faktisk har vært ordentlig lykkelig i sommer var da jeg var på ferie sammen med foreldrene mine, tante, og kjæresten min. Jeg fikk oppleve noe nytt sammen med de folkene som virkelig betyr mest for meg.

Jeg kan jo ikke forvente at jeg skal bli invitert på alt, jeg må jo gjøre en innsats selv, men jeg må innrømme at jeg har mistet motet. Helt siden VG3 i 2015 har jeg prøvd å holde kontakt med folk, men ingen har vist særlig stor interesse for å holde kontakt med meg. Da har jeg også gitt slipp på folk. Jeg vet ikke hva det kommer av, og når det er sånn livet mitt så og si alltid har vært, så ble jeg sittende med en følelse av at det er meg det er noe galt med. Det var kjempevondt å se hvor mye folk koste seg sammen, folk som en gang var nære venner av meg. Derfor meldte jeg meg helt ut. Det ble bare giftig å følge med på andre. Jeg har litt kontakt med noen få, og en og annen sjelden gang møtes man til en pils, men det gir meg veldig lite når det skjer en gang i halvåret fordi det kun er da de har tid.

Jeg har vært ensom veldig lenge, men det er nå på sommeren at jeg virkelig har merket det. Det var nå jeg kom til punktet der jeg rett og slett ble deprimert igjen. Jeg ble nok en gang isolert i mitt eget hjem, mens alle andre koste seg ute. Det er ensomt å se på at de jeg kjenner finner på ting sammen, mens jeg blir sittende på sidelinjen uten å bli inkludert. Hver gang jeg tenker på at det snart er høst, så føles alt mye bedre. Da er det mer naturlig å sitte alene hjemme med en kopp kaffe under et pledd.

Sommerdepresjon er noe det snakkes for lite om, og jeg tror det er fordi mange ikke tenker over at det faktisk er en situasjon mange opplever. Mange opplever å være svært ulykkelige på sommeren, og det kan være forskjellige grunner til det. Ensomhet, usikkerhet og dårlig selvtillit ang. egen kropp er blant de vanligste årsakene. Mange sliter også med at hverdagen blir uten stabile rutiner, og at sommeren ofte er dyrere enn lommeboken tillater. 

Jeg gleder meg til høsten.

Wig

Håret mitt er ødelagt, det er det ingen tvil om. Akkurat nå sitter jeg og moter meg opp til å fjerne alt. Jeg kjøpte en klippemaskin tidligere i dag, så nå er det nesten ingen vei tilbake. Jeg vil sørge, men håret mitt er så ufattelig ødelagt at det ikke er noe annet jeg kan gjøre. Det slitte spiser seg oppover, uansett hvor mye jeg stusser og klipper. Jeg har i det minste lært av mine egne feil. Det er IKKE lurt å bleke håret sitt 12 ganger på rad. At jeg faktisk har hår på hodet er egentlig litt rart, men men. 

For en liten stund siden begynte jeg å bestille et par billige parykker. Jeg har IKKE tenkt til å gå rundt offentlig uten hår, så jeg har gått noen runder på Ebay og Wish. Parykkene er jo naturligvis ikke av fantastisk kvalitet, men jeg har ikke råd til en dyrere til flere tusen. Jeg har feilet med et par kjøp, men nå har jeg fått en superfin parykk som jeg faktisk kan gå med. I tillegg venter jeg på en til.



Man ser jo tydelig at det ikke er ekte hår, men den er likevel fin! Og jeg føler meg finere enn på lenge. Det føles litt kjipt å ikke ha langt hår naturlig, men det er min egen feil, og det står jeg for. Håret gror ut igjen uansett. I mellomtiden skal jeg ha det gøy med parykker.

<<Havnesjefen>> er død

De fleste kjenner vel til svanen i Os utenfor Bergen som omtales som <<Havnesjefen>>. Jeg forstår det ikke. Hvor egoistiske kan mennesker være? Ja, det er kjipt å bli angrepet av en svane, men vi kan takke oss selv. Svanen ble drept onsdag kveld.

Til tross for flere forsøk på å endre kommunens mening, så vant de kalde hjertene. Svaner er fugler som verner over territoriet sitt, og som beskytter familien sin. Det er akkurat det denne svanen har gjort, i tillegg til at mennesker har gått inn for å plage fuglen, år etter år.
Fuglen ble plaget, og den må bøte med livet takket være egoistiske mennesker som setter seg selv høyere enn et dyreliv. Nok et dyr har måtte bøte med livet på grunn av oss mennesker.
Hva om det var din far som ble drept fordi han passet på familien sin? Neida, da hadde det gått fint. Mennesker kan gjøre hva de vil, men så fort et dyr passer på seg selv, da må det dø.

Fyfaen sier jeg bare. Jeg blir kvalm.

Dåp

I går var jeg i dåpen til tanteungen min. Det var i tillegg første gangen jeg traff den lille klumpen. I utgangspunktet er jeg ikke superglad i barn, men det var umulig å ikke bli sjarmert av den lille blidfisen.

Jeg er ikke så veldig glad i arrangementer der over halvparten er fremmede jeg aldri har møtt før, men det gikk greit. Alle var veldig hyggelige. Masse god mat og latterlig gode kaker, da kan man ikke klage! Det eneste negative var den sykelig lange gudstjenesten. Jeg er på ingen måte kristen, så kirka er noe jeg kun oppsøker dersom jeg absolutt må. Og jeg håper det blir lenge til neste gang.

Men som sagt, det var hyggelig sammen med familien i går :)

JA til trygg sex!

I Norge har vi hatt lovfestet rett til selvbestemt abort siden 1978. Det er en helt grunnleggende rettighet å bestemme over sin egen kropp, men det er dessverre ikke alle like enige i. For et par år siden startet oppstyret rundt KrF sitt forslag om reservasjonsrett. Nå viser det seg at KrF har tatt ett skritt lenger, og vil utvide denne såkalte reservasjonsretten, og...

...DET GJØR MEG FLY FORBANNA!

Det kommer heldigvis aldri til å skje at KrF får medhold i denne saken. Saken kom frem i en artikkel som VG publiserte tidligere i dag, og nå er det rett før jeg personlig oppsøker Hareide med mammas strikkepinner. Hadde det vært opp til KrF, så hadde norske kvinner mistet all trygghet og råderett over sin egen kropp. Hvis det er noe vi ikke trenger i 2017, så er det nye ''kloke koner'' som utfører abort med skitne strikkepinner.

Hadde KrF klart å forhandle seg til en utvidet reservasjonsrett, ville en kristen helsesøster kunne nekte å dele ut kondomer. Apotekansatte kunne nekte å gi ut p-piller og annen prevensjon til unge, ugifte kvinner. I tillegg ville sykepleiere nekte å stelle en pasient før og etter abortinngrepet. Behandlingsbehovet ville blitt nedprioritert på grunn av helsepersonellets religion. Det er hva jeg kaller å gå i helt feil retning.

Jeg som kvinne på 21 år føler meg nå trygg i Norge. Jeg kan gå på hvilket som helst apotek å hente p-piller når jeg trenger en ny pakke, og når jeg trenger en ny resept legger jeg bare inn beskjed i PasientSky-appen. Skulle jeg være så uheldig at jeg ble gravid til tross for bruk av prevensjon, så kan jeg ta en telefon til gynekologisk avdeling på sykehuset for å få gjennomført en abort. Og vet dere hva? Det er sånn det skal være, og det er sånn det skal være i all tid fremover. Jeg nekter å la en kristen, konservativ mann på andre siden av landet bestemme over min kropp. Hareide kommer aldri til å møte meg personlig, og hvis mine valg over kroppen min sårer han så mye, så bør han komme seg ut av politikken med umiddelbar virkning.



Det er galskap at KrF skal nekte en nyforelsket, hormonell 16-åring å ha trygg sex. Det KrF gjør i tillegg til å hindre unge mennesker tilgang til prevensjon, er å øke smittefaren blant kjønnssykdommer. Jeg bor i Tromsø, også kjent som ''klamydiabyen''. Jeg er en av de heldige som aldri har blitt smittet med klamydia til tross for at Tromsø er en av byene med mest klamydia her i Norge. Se for dere hvis det skulle bli vanskelig for unge mennesker å få tak i selv kondomer. Kjønnssykdommene hadde spredd seg som ild i tørt gress, og det skremmer meg at KrF ser ut til å akseptere dette. Det er ingen hemmelighet at det er litt mindre ''kleint'' for ungdommer å hente gratis kondomer på en helsestasjon enn å kjøpe en pakke i butikken der alle ser deg og kjøpet ditt. 

Sex er det mest naturlige i verden, og hvem digger vel ikke en fuktig kveld på soverommet med kjæresten sin? KrF gjør tydeligvis ikke det, men hvorfor i pokker skal et par konservative mennesker bestemme over mitt og deres sexliv? Jeg krever å få nyte fredagskvelden sammen med kjæresten min om jeg vil det, uten at en kristen mann i andre enden av landet skal få uttale seg om saken. Ironisk nok er Hareide en mann. En mann som ALDRI kommer til å oppleve angsten for å bli gravid. Derfor er det galskap at han i det hele tatt får lov til å uttale seg om helserelatert politikk som angår kvinner og kvinners helse.
Jeg har absolutt ingenting i mot religiøse mennesker. Jeg har kristne venner som er fantastiske mennesker, og de er like kritiske til KrF nå som det jeg er. Men hvis du er så religiøs at du ikke kan gjøre jobben din, så bør du bytte yrke. Det er ikke en menneskerett å jobbe som fastlege eller bak skranken på et apotek. Hvis du ikke kan gi pasientene dine det de trenger, da har du ingenting i helsevesenet å gjøre.

Alle som ønsker det burde få beskytte seg så mye de ønsker, både med piller og kondomer. Sex er en fantastisk ting som er så uendelig mye mer enn å bare produsere barn. Derfor er det rett og slett farlig å skulle hindre unge mennesker å få tak i prevensjon.
Jeg sier JA til trygg sex for alle, uansett alder og kjønn.

Tirsdag

Jeg skulle egentlig ha skrevet både det ene og det andre i dag, men legger heller ut et sitat jeg liker.
Når jeg får PCen til å samarbeide lover jeg noe mer interessant.

Buktafestivalen 2017

Det er søndag, og det er over. Min første og eneste festival i år. Jeg skulle opprinnelig ikke innom Buktafestivalen i det hele tatt, men spontaniteten tok over.

Jeg hadde det kjempegøy! Å få se Alice Cooper live sammen med bestevenninna mi var virkelig en opplevelse.

De to siste bildene er av Honningbarna. Riktig non bare vokalisten. Aldri vært så fan av musikken, men gud så bra live! Selv om man ikke nødvendigvis er fan av musikken, så er det helt utrolig med energien og stemningen.

Takk for i år, Bukta! Sees til neste år.

ANTREKK

Denne helga arrangeres Buktafestivalen i Tromsø. Jeg skulle opprinnelig ikke dit i det hele tatt, men plutselig ble billetter bestilt veldig spontant. I den anledning ble en genser tatt i bruk som enda hadde prislappen på.


Skjørt: H&M
Genser: Bik Bok.

For en gangs skyld føler jeg meg fin! Nå et jeg hjemme en snartur for å skifte. Strømpebuksa raknet, så må finne en annen helt innerst i klesskapet.

Ha en fin kveld videre!

MEAL PREP

I dag gjorde jeg noe helt nytt for min del. Jeg kjøpte matbokser som tåler frysetemperatur og oppvarming da jeg var innom Eurospar. Kjøpte 5 stykker for 20,- per boks. Ganske OK pris vil jeg si!

Men hvorfor? Jo, fordi jeg skal begynne med såkalt "meal prep", altså forberede mat for flere dager fremover. Jeg er kjempelei av å bruke lang tid ved komfyren hver dag, mest fordi jeg er livredd for å utløse brannalarmen. Det er så pinlig! Jeg klarte å utløse den for et par uker siden da jeg sølte fett fra stekepanna på den varme kokeplata. Alarmen går jo i hele huset, og så videre til vaktselskap. Husvertene mine car bortreist, så da var det ekstra pinlig.

Men uansett.. Jeg ble sittende å se på Youtube-videoene til Rachel Aust i går, og ble inspirert til å begynne med dette da. Nå har jeg fylt alle matboksene og lagt i fryseren.

Jeg er egentlig ganske glad i å lage mat og eksperimentere på kjøkkenet, men jeg har så himla mye respekt for den forbanna brannalarmen. I dag lagde jeg noe helt tilfeldig inspirert av curry. Stekte kyllingfilet og kokte opp sammen med grønnsaker i kokosmelk og masse krydder som da ble en rett. I tillegg stekte jeg opp kyllingkjøttdeig sammen med masse løk, brokkoli, cherrytomat, paprika og flere tonn med krydder av forskjellige slag. Jeg smakte ikke på noe av det nå, så man skal vel ikke se bort ifra at det ble en fiasko. Det luktet godt da!

Det blir spennende å se i morgen når jeg endelig skal smake på maten!

Håpløst

Hvis det er noe jeg er håpløs på, så er det å holde meg til en fast treningsrutine. Jeg har et treningssenter rett utenfor ytterdøren min, men det er flere uker siden sist jeg var der. Nå skal det sies at jeg velger å være litt forsiktig på grunn av problemer med den ene foten min, men det er ikke en unnskyldning for å ligge på sofaen hele dagen.

For et par år siden kjøpte jeg et manualsett hos XXL som har blitt velsig lite brukt. Jeg prøvde faktisk å selge det videre nå i vinter, men det har blitt stående. Her om dagen tenkte jeg "fuck this" og nå er manualene endelig utr av boksen sin. De dagene jeg ikke kommer meg innom Sky Fitness, så kan jeg fint ta meg en treningsøkt hjemme på badet.

Jeg har virkelig bestemt meg for at jeg skal forbedre meg selv. Nå skal jeg ikke bygge muskler og leve på proteinpulver. Nei, jeg skal ha en jevn treningsrutine for å ta vare på kroppen min, og jeg skal ha et sunt kosthold.

Å trene på badet er faktisk latterlig greit. Problemet med treningssenteret er at det blir alt for varmt når sola står rett på vinduet hele dagen, så jeg får prioritere å trene der når været ikke er noe å skryte av. Men i mellomtiden får jeg nyte tiden på badet! Det er jo tross alt bedre enn ingenting.

10 ting du neppe visste om meg

Jeg har lite å gjøre, og enda mindre å skrive om. Derfor tenkte jeg å lage et av de typiske "10 ting du ikke visste om meg"-innleggene. Hvis du personlig kjenner meg vet du kanskje noe, men dere andre lærer noe nytt!

1. Jeg er ikke høyere enn 158 over bakken. Noe jeg ser på som en fordel siden jeg elsker høye hæler.

2. Jeg har ikke vært ansatt siden mars 2015. Da ble jeg sykemeldt for første gang, og har ikke jobbet siden på grunn av helsemessige årsaker.

3. Når jeg ser Game of Thrones "må" jeg ha et glass vin til. Det spiller ingen rolle når jeg ser på, men for hver nye episode går det minst ett glass vin.

4. Jeg drikker sjeldnere enn noen sinne. Før var jeg ute på byen hver helg, og selv i ukedagene. I år har jeg vært på byen maks 2-3 ganger.

5. For noen år siden ELSKET jeg vintage og 50 talls-klær. Jeg bruker det sjeldent nå, men gud så mange timer jeg kunne bruke på å dolle meg opp.

6. Jeg har bodd i Tromsø siden 2012, og har siden da flyttet flere ganger. Nå bor jeg i hjem nummer 6. Eventuelt 6 og en halv ettersom jeg bodde i en leilighet i to timer, men rømte da jeg fikk vite at min nye husvert har vært dømt for tyveri, vold osv...

7. Jeg var vegetarianer i 6 år, men begynte å spise kjøtt igjen av praktiske årsaker. Det ble rett og slett billigere med tanke på livssituasjonen.

8. Jeg er en av mange som har droppet ut av videregående. Jeg var ekstremt deprimert (suicidal på det verste) og hadde flere lærere som overhode ikke tok meg seriøst. Jeg holdt ikke ut, og droppet ut en måned før jeg egentlig skulle ha fullført VG3.

9. Jeg har ingen allergier som jeg vet om, utenom morfin. Jeg er livredd for å en gang havne i en ulykke og få morfin på sykehuset. Jeg ble kjempedårlig da jeg for en del år siden fikk hostesaft som inneholdt et snev av morfin i forbindelse med kikhoste.

10. Jeg har farget håret siden jeg var 12 år. Det er altså 9 år siden. Jeg vet ikke lenger hva som faktisk er min naturlige hårfarge. Håret mitt har vært blondt, svart, brunt, blått, rødt, lilla og oransje. Nå er det mørkebrunt igjen.

Glemsk som bare det

Jeg er den personen som alltid går tom for ting før jeg får kjøpt nytt. Ofte  blir det flere turer på butikken før jeg husker å kjøpe det jeg er tom for. Hva er egentlig greia med forbruksvarer? Kan det ikke bare bli levert påfyll på døra så fort man går tom?

Typiske ting jeg glemmer:

- dopapir
- vaskemiddel og tøymykner
- tørkerull
- lyspærer
- batteri
- barberblader
- dokost
- dusj- og håndsåpe

Jeg brukte nylig tre uker på å kjøpe en dokost. Jeg går alltid med handlelista i hånda på butikken, og selv om dokost sto øverst, så glemte jeg det gang etter gang. Jeg husket det til slutt!
I dag glemte jeg å kjøpe dopapir. Den ene tingen jeg virkelig skulle huske. Heldigvis hadde jeg et kriselager i nødens stund. Siden jeg er tom for tørkerull, så hadde jeg en liten rull med dopapir på kjøkkenet. Følte meg mindre smart da jeg hoppet fra badet til kjøkkenet med trusa nede på knærne for å hente papir.

Er det noe du alltid glemmer på butikken?

En liten oppdatering

Alle var enige og ga tommel opp. De eneste som var kritiske var de anonyme i kommentarfeltet på bloggen. Det sier kanskje sitt?

Jeg gjorde meg klar for å dra til flyplassen da en journalist i Nordlys ringte meg for å lage en sak av innlegget mitt fra juni, der jeg skrev on klesstørrelsene i dagens samfunn. Når så uendelig mange opplever kleskjedene på samme måte, da sier det vel litt om hvor feil vei det har gått?

Noen mener at det er naturlig at jeg passer de gamle shortsene i S fordi de har blitt utvidet under bruk av vask, men hvordan er det mulig når merkelappen enda henger på? Og hvordan kan Cubus skylde på feilmerking, når alle klærne i en størrelse er helt likens? Er alle klærne feilmerket? Nei, det er en alt for dårlig unnskyldning.

Cubus ønsker å være et godt tilbud for sunne nordmenn, og da lurer jeg på hva deres definisjon på en sunn nordmann er. Er en sunn nordmann en tynn kvinne på 184 cm over bakken? Jeg kritiserer ikke mennesker som er naturlig høye og tynne, men når et helt samfunn skal måtte nærmest sulte seg ihjel for å bli som idealet som ikke er i nærheten av en gjennomsnittlig nordmann, da er det noe galt.

I Nordlys kom det frem at jeg nå boikotter butikkene. Det er ikke helt riktig. Selv om jeg ikke er enig i produksjonen av klærne, så må jeg fortsatt handle klær et sted. Mye av det jeg kjøper, det kjøper jeg på Fretex, men av og til trenger jeg nye sokker og nytt undertøy. Det føler jeg ikke for å kjøpe brukt.

Home sweet home

Nå er jeg hjemme fra ferie og ligger i skrivende stund på sofaen og slapper av. Det var godt å komme hjem, men samtidig savner jeg varmen i Kroatia litt. Kom hjem til ca 10 varmegrader, noe som føltes mindre godt ettersom jeg er vant til over 30 varmegrader hver dag nå. Det eneste positive var at jeg fikk sove i natt i en behagelig romtemperatur.

Alle bildene er tatt med mobil, så kvaliteten et ikke nødvendigvis fantastisk.

Vi bodde på en liten, familievennlig plass som het Promajna. Ikke akkurat verdens navle, men ganske koselig til tross for alle turistene. Det var heller ikke så sentralt, og nærmeste by (Makarska) var en liten kjøretur unna.

Til tross for kjipt hotellrom, så trivdes jeg greit. Hotellrommet hadde minst 500 maur overalt, ikke-fungerende aircondition og vi hadde ikke varmtvann. De andre rommene virket greie, så jeg og typen var nok bare uheldige. Til tross for det var hotellet helt greit.

Vi dro en tur innom Hvar og Brac den ene dagen. Det var en lang og ukomfortabel tur i en overbooket båt. Nå høres jeg sikkert veldig negativ ut, men så er jeg ikke fan av å delta i tidenes turistbølge. Sannsynligheten er stor for at vi drar tilbake til Kroatia til neste år, men da til et mer sentralt område med bedre transporttilbud.
Men om du vil ligge på stranda hele ferien uten å oppleve så mye, så er Promajna til å anbefale!

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits