Jakt etter bord og ny jobb

08:00. Alarmen gr av. Det er svidt jeg fr pnet de trtte ynene etter alt for lite svn, men jeg finner til slutt mobilen og slumrer alarmen. Ti minutter senere ringer det igjen. Jeg slumrer.
En time senere str jeg i dusjen. N sitter jeg i sofaen med morrakaffen foran meg ved siden av PCen. Jeg er fortsatt trtt, men litt mer vken enn da alarmen gikk for snart to timer siden.

I dag skal jeg egentlig ikke mye, men jeg vil ikke delegge dgnrytmen med sove for lenge bare fordi jeg kan. Det eneste jeg skal er kjpe et par smting man stadig vekk trenger. I tillegg skal jeg se etter nytt stuebord/salongbord/sofabord. Kjrt barn har mange navn! Det jeg har n driver meg vil vannvidd siden det er alt for lite. Kaffen str egentlig ikke ved siden av PCen, men bak. Dette prosjektet har jeg holdt p med i noen dager n, men bruktmarkedet er nesten like hplst som nye varer. Eller, vanskelig er kanskje riktig ord? Bordet kan ikke vre strre enn 70x100 p grunn av liten stue og ml etter sofa. Jeg vil heller ikke ha glassbord eller runde bord. Jaja, til slutt m jeg finne noe.


Ah, dette stedet er s fint.

I gr skrev jeg endelig under p en arbeidskontrakt. Jeg skriblet i vei p arket i skrekkblandet fryd. Endelig har jeg jobb, herregud! N skal jeg bli flink p l, og jeg skal servere l. Jeg har aldri jobbet med alkohol fr, s hper det gr bra. Jeg gleder meg veldig ettersom daglig leder er superhyggelig, og de f andre jeg har hilst p har vrt veldig hyggelige. Jeg gruer meg litt til vre hun nye som spr om alt mulig, og som i starten kanskje blir litt skeptisk til brk og fulle folk. Jeg har jo tross alt bare vrt p kundene sin side av baren. Heldigvis er ikke dette et sted for fest. Jeg skal begynne hos lhallen her i Troms, og jeg har min frste vakt neste uke. l er spennende, og lhallen (med Mack sitt brygghus) har en kjempespennende historie. Hallen er i en kjelleretasje med brune murvegger og stor peis, og over 60 tappekraner! Stemningen er magisk. Jeg gleder meg!

Den som venter p noe godt, venter ikke forgjeves. N som jeg har ftt en jobb jeg vil kalle ''right up my alley'' er jeg glad for at jeg ikke hrte p Nav da de ville ha meg i arbeidstrening i en liten matbutikk. Jeg trengte ikke trening, men en jobb jeg kunne trives i. Trene kan jeg gjre p et treningsstudio (hehe).

Happy Pride Month

Jeg har prioritert dette innlegget s mye at hele bloggen nok en gang dde ut. Jeg har vrt s usikker p hva jeg ville si i dette innlegget, og hvordan jeg ville ordlegge meg. Det har vrt viktig for meg skrive et godt innlegg, men blir man noen gang fornyd med et innlegg som handler om et tema man selv virkelig brenner for? Jeg tror ikke det. Jeg har startet innlegget flere ganger, og slettet det hver gang. N er det nok. N skal det skrives og publiseres, koste hva det koste vil.


(Bildet har jeg lnt av Troms Arctic Pride etter ha googlet etter relevante bilder).

Mange lurer p hvorfor vi i det hele tatt bryr oss om Pride Month i Norge. Hvorfor skal vi g i tog og feire rettighetene vre p den mten? Mange synes det blir for ekstremt, men det er vel kanskje derfor vi ikke gir oss? S lenge folk kritiserer og mener pride er ekstremt, s trenger vi det. Vi kjemper for en sak p lik linje med Noahs fakkeltog mot pels. Vi kjemper for noe vi tror p og for vre rettigheter.
I Norge er vi ekstremt heldige sammenlignet med befolkningen i andre land. Et homofilt par kan gifte seg, og transkjnnede blir stttet som aldri fr. Vi har all grunn til feire rettighetene vi har kjempet oss til. unng kritikk er nesten helt umulig uansett hva lovverket sier angende homofili. Det vil ALLTID eksistere kjipe mennesker som bare vil lage kvalme. Det vil nok alltid vre snn, dessverre.

Vi er som sagt heldige som bor i Norge. Det kan ikke sies om homofile i land som Gambia, Pakistan og Sudan. Du risikerer bde ddsstraff og fengsel for gjre noe som for oss alle er naturlig, nemlig elske. Det er litt over 190 land i verden, og i rundt hele 170 land er homofilt ekteskap ulovlig. I rundt 70 land er homofili kriminelt, og i bortimot 10 land risikerer du bli drept dersom du er homofil.
Pride handler ikke bare om feire rettighetene vi har i Norge. Pride handler om kjempe for beholde rettighetene vre, samt sttte og inspirere befolkningen i andre land som ikke har det s enkelt. Jeg synes det er viktig.

For vre helt rlig, s er det ganske skremmende at selv jeg kunne blitt bde fengslet og hengt dersom jeg bodde i feil land. Jeg er n 22 r gammel, veldig singel, og jeg trives egentlig ganske godt med det. Men hva om jeg faktisk hadde kjreste av samme kjnn? Det er tross alt ikke umulig at det en gang kan skje, og jeg er utrolig heldig som faktisk har lov til det. Jeg husker veldig godt min aller frste forelskelse. Jeg var kanskje 13-14 r gammel og ble hodestups forelsket i ei jente. De f gangene jeg mtte henne hadde sommerfuglene i magen min s stor krig at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg hadde s lyst til bli enda bedre kjent med henne, men turte jeg? Nei. Jeg var s sjenert p den tiden at det nesten er litt trist tenke p. Jeg bare skjnner ikke hvorfor det skulle vre galt av meg bli forelsket i en person som mangler penis.

Det spiller ingen rolle om du er homofil, bifil, panfil, transkjnnet eller kanskje til og med dendrofil. Det er umulig styre sine egne flelser. Man kan ikke bestemme hvem man skal elske. Nr skal hele verden forst det? Og nr skal politikere bry seg om viktigere ting enn hvem vi tar med p soverommene vre? Hvorfor skal noen som ikke kjenner meg f bestemme hvem jeg kan og ikke kan elske? For meg er det helt absurd at det i 2018 fortsatt finnes land som dreper og fengsler homofile. Derfor er det viktig at vi i Norge (og alle andre land) sttter hverandre, og kanskje en gang kan inspirere de landene som fortsatt forbyr homofili til endre lovverkene sine. Du er fdt skeiv, det er ikke noe du velger bli. 

N skal jeg drikke en kopp kaffe, mens jeg sitter i sofaen min og vifter rundt med regnbuesokkene som jeg kjpte p pride-avdelingen til TGR/Flying Tiger nylig. Hvorfor? Fordi jeg kan, jeg har lyst og sokkene er latterlig myke! 

Elsk den du vil. Du lever bare en gang. 

Minnene som aldri forsvinner




Kort tid fr 17. mai ble dette bildet tatt i Troms. Bildet er tatt i Telegrafbukta i 7-tiden p morgenen. Jeg husker denne morgenen veldig godt, og bildet hjelper meg med bevare minnene.

Det fascinerer meg veldig. Man skal ikke s innmari mange r tilbake fr kameraer var en luksusvare ha. N har alle et eller annet kamera tilgjengelig, enten via dyre, fancy kameraer til enklere mobilkameraer. Jeg m innrmme at jeg liker det. Jeg elsker forevige minnene mine, spesielt de gode. Bildet ovenfor ble tatt p en god dag. Vret var fantastisk, jeg var tidlig vken og jeg tok rets frste joggetur. Tromss befolkning var i ferd med vkne, men jeg var allerede ute. Solen skinte og jeg hadde en benk for meg selv med helt fantastisk utsikt. Er det ikke fint?



Ah, 2015. Denne ene helga i 2015 gjorde det ret til verdens beste r. Lang historie kort: Nightwish er og har alltid vrt favorittbandet mitt. For tre r siden (shit, tiden gr fort), fikk jeg endelig gleden av se dem live.... Og mte dem! Pappa hadde tydeligvis gjort en del research p hoteller i Trondheim og booket oss inn p det hotellet som det var mest sannsynlig at Nightwish og bodde p. Verdens beste pappa? Ja. Huff, jeg glemmer aldri denne dagen. f mte hele bandet var helt latterlig fantastisk. Jeg var rundt 8 r gammel da jeg ble fan, s det er jo en stund i og med at jeg n er 22. Kjenner nesten at jeg blir trevt av se p disse bildene. Det var s bra.

Pappa, meg og bestemor. Dette bildet husker jeg ikke at ble tatt, men jeg husker turen godt! Her var vi i Danmark, og jeg hadde lagt p meg kjempemasse. Tenk at man lar seg selv forfalle s mye? Livet mitt var bde opp og ned p denne tiden. Turen var fantastisk, men livet hjemme kunne ha vrt mye bedre. Den la jeg drakk der var forresten veldig god!

Det er en av grunnene til at jeg elsker fotografi. Alt blir foreviget. 

Jeg selger jo ikke meg selv

Jeg har startet p dette innlegget s mange ganger at det er latterlig. Jeg finner ingen bra start, og jeg finner heller ikke ut hvordan jeg skal formulere dette uten hres ut som verdens mest sutrete person, men jeg fr vel bare prve.

For litt siden bestemte jeg meg for laste ned apper snn som Tise, Letgo og Finn. Jeg hadde (og har) noen smting liggende som jeg nsker selge. Leter jeg litt til, s finner jeg nok enda mer jeg kan legge ut for salg. Jeg trenger de ekstra pengene jeg kan f, og noen andre har sikkert mer bruk for noen av tingene mine enn jeg selv har.
....Men noen tror at apper for kjp og salg er det samme som Tinder. Jeg la ut et par kule solbriller av merket Ray-Ban. Helt svarte, enkle pilotbriller. Jeg ble kontaktet av en mann som nsket komme innom for se p dem, og det var greit. I underkant av en time senere banket det p dren, og der sto han sammen med en kvinne som jeg antar var hans kone. Begge hadde ring p fingeren og s ut til vre sent i 40 rene. De bestemte seg for ikke kjpe, noe som var helt greit. 

Et par timer senere fikk jeg en ny melding fra denne mannen der han skrev at han syntes jeg var en flott og hyggelig jente. Svarte jeg? Nei. Deretter tikket det inn meldinger som: ''Har du kjreste?'', ''Er du alene?'', ''Kan vi mtes?'', ''!!!!!!????'', ''Du var s hot''. Jeg valgte frst blokkere, men jeg fjernet blokkeringen igjen nesten like fort. Jeg m innrmme at det skremte meg litt at denne mannen visste hvor jeg bodde, s i hp om ikke bli kontaktet andre steder eller i verste fall f han p dren min igjen, s bestemte jeg meg for svare han. Men hva svarer man egentlig? I de fleste tilfeller ville jeg valgt overse slike folk, men denne mannen hadde adressen min, s jeg ville ikke ta alt for mange sjanser. Jeg visste jo ikke hva slags menneske dette egentlig var. Sannsynligvis var han harmls, men man vet jo aldri. Til slutt sendte jeg melding og skrev: ''Sorry, men dette er ikke en datingapp. Jeg er ikke interessert og jeg liker heller ikke menn''. Da ble det stille, heldigvis.

Hva skjedde egentlig med respekt? At jeg legger ut solbriller, klr, kameraer og andre ting for salg betyr ikke at jeg legger MEG ut for salg, men enkelte menn ser ut til tro det. 

Derfor vil jeg anbefale deg ikke gi adressen din til noen. Dersom du skal selge noe over nett br du definitivt tenke deg om nr du skal mte potensielle kjpere. Det er ikke uten grunn at mange av appene selv gr ut med anbefalinger om mtes p en trygg, offentlig plass. N var jo jeg veldig heldig og mannen kom aldri tilbake, men det finnes mange syke mennesker der ute som virkelig ville utnyttet det dersom de satt med adressen din i hnda.

Med det sagt m jeg innrmme at jeg elsker disse appene. Jeg har funnet mange skatter der, og n nylig fant jeg noen rkule sko. De er dessverre for trange i leggen, men en vakker dag skal jeg passe dem.

Vi hadde bare lnt tid

Kjledyr er fantastiske. De er den magiske stemningen i hjemmet nr man kommer hjem etter en lang dag. De er gleden nr man vkner p morgenen. Men de er ogs den strste sorgen.

I fjor hst overtok jeg verdens kjekkeste marsvin. En nydelig peruaner med verdens mest uskyldige blikk. Han ble min stttespiller i en tung periode, og jeg elsket dyret fra frste stund. Det kjipe var at jeg visste at vi bare var p lnt tid. Han var en godt voksen herremann, men jeg var glad for ha han, oms bare for 5 uker eller kanskje flere r. Kjre Noctis, du skulle bli det frste kjledyret mitt som skulle bo hos meg og ikke hos foreldrene mine. Du, min lille venn, skulle bli enormt selskap gjennom godt og vondt. Du kunne irritere smstein nr du var utlmodig i det du ventet p dagens ferske grnnsak, men gleden din av tygge over agurken kunne smeltet hvem som helst sitt hjerte.

Trene triller. Jeg ble s glad i deg. Bildet ovenfor er fra en av de frste dagene dine hos meg, da du enda var redd og sjenert. Det gjr meg s vondt at du ligger i et hndkle to meter unna meg uten puste. ynene dine skimtes gjennom all pelsen, og jeg venter bare p at du skal hoppe rundt og fortsette som fr. Men det skal du ikke. Jeg fr aldri hre hylene dine igjen nr jeg str opp p morgenen og du tigger etter godbiter. Jeg fr aldri ha deg p fanget mens jeg sitter i sofaen og ser en drlig serie p Netflix. Jeg kommer aldri til le nr du vrir deg rundt fordi du hater kloklipp. 

Alderdommen tok deg, og det gjr s vondt. Jeg kan ikke huske sist gang trene strmmet p like mye som n. Du var min lille venn, den som alltid holdt med med selskap uansett hva.

De siste dagene dine hadde du det ikke bra, og jeg vet at det beste for deg var f slippe. Jeg visste at tiden vi hadde sammen ikke kom til bli lang, og jeg verdsetter all den tid jeg fikk, men jeg skulle nske den ville bli lengre. 

Min kjre Noctis, sov godt. Hvor enn du befinner deg n hper jeg at du har det bra. Vi sees.

17. mai, konfirmasjon osv...

I helga var jeg i konfirmasjon, og for frste gang p mange, mange r hadde jeg p meg noe tilsvarende bunad/festdrakt. Jeg flte meg s fin. Kystdrakten jeg hadde p meg har tilhrt min bestemor. Deretter fikk mamma den, og n fikk jeg anledningen til bruke den. Jeg flte meg fin. Jeg flte meg norsk. Jeg flte meg hjemme. Innerst inne nsker jeg meg Helgydrakten, men Kystdrakten er og veldig fin. For vre helt rlig vet jeg ikke om jeg nsker meg Helgydrakten lenger. Av en eller annen grunn har jeg aldri likt Kystdrakten, men da jeg prvde den p fikk jeg tidenes ''wow''-opplevelse. Den er jo s fin?? I tillegg er det noe ekstra spesielt med ting som gr i arv. N deler jeg og mamma mer eller mindre p drakten, og jeg ser for meg at et av tantebarna mine vil f den etter meg igjen en gang. Jeg vil jo som sagt tidligere ikke ha egne barn.

Jeg innser at det er lenge siden forrige blogginnlegg. 17. mai har ogs vrt, og jeg hadde en helt fantastisk dag. I utgangspunktet virket den dyster, men den ble s fin at jeg nesten m felle en tre. Jeg har definitivt verdens beste venner. P formiddagen mtte jeg ei venninne som var i Troms. Hun flyttet til Bergen i 2016, s jeg ser henne dessverre ikke s ofte. Vi var superheldige med vret til tross for at det egentlig hadde meldt regn. Etter ha sett togene med henne spiste jeg middag med noen andre og middagen endte i fest. Tror dere jeg var sliten da jeg kom hjem rundt 6 p morgenkvisten? En lang dag med hye(!) hler og mye alkohol. Hoy, det skal bli lenge til neste fylla (sa hun og tar seg sikkert en fest frstkommende helg). 
17. mai var definitivt en fin dag, men g rundt i Jeffrey Campbell-sko i underkant av 24 timer anbefales ikke.

Mai, du er fin. 

 

Nordnorsk sommer

Dette er andre helgen på rad hvor jeg besøker familien, og det er helt sykt hvor fort ting forandrer seg. Forrige helg var set knapt vår i luften, og i dag skinner sola og jeg trodde jeg skulle bli kvalt av varmen på soverommet. Dette er dager jeg har lengtet etter! Og for første gang blir botoxen testet i sommervarme. Jeg har jo tidligere nevnt at jeg har fått botoxbehandling mot overdreven svette, og i går før jeg reiste fikk jeg en ny dose. Kanskje jeg slipper å ta med deodorant og våtservietter overalt fremover.

I går kveld gikk vi ned på stranda og satt ved bålplassen sammen med tante. Det var så fint! Selv om jeg har levd i nord hele livet, så slutter jeg aldri å fascinere meg over at det aldri blir mørkt på kvelden på sommeren. Men ingenting slår bålkvelder på stranda med noe godt i glasset. Det var kjølig, men fint.

Jeg har så og si nettopp våknet, og store deler av dagen skal tilbringes utendørs.

Tankene p rett sted

Det siste dgnet har jeg flt meg mer fri enn p lenge. Det er nesten helt sykt. Jeg er nok ikke den eneste som irriterer meg over andres ikke-eksisterende nettvett, og da spesielt p Facebook. For min del har Facebook blitt en giftig plattform, s i gr logget jeg av. Jeg slettet appen p mobilen,og jeg har ikke scrollet i feeden p... tja.. et dgn? Jeg beholdt messenger, snapchat og instagram. Det er ikke like slitsomt, og jeg kan jo ikke fjerne meg helt fra samfunnet. Men Facebook? Jeg fler meg s fri.

Jeg inns at det var p tide ta en pause da jeg begynte irritere meg over dumme smting. Jeg holdt p bli gal av folk som skrev ''Hvem'' istedenfor ''Hvilken''. ''Hvem bok er best?'', alts det svir i ynene. I tillegg ble jeg lei av lese om fremmede personers sexliv og hvor mye de hatet eksen. Hva er det med at folk poster alt p nett? I tillegg kjente jeg at det ble verre n fr 17. mai. Jeg unner alle kose seg p 17. mai, men nr man selv sannsynligvis ender opp med vre helt alene gjr det bare vondt. 17. mai har alltid vrt en av mine favorittdager, men ikke i r. Derfor unngr jeg heller lese om det.

Jeg savner litt den tiden da man ikke mtte vre s tilgjengelig. Det er fint av verden gr fremover, men sosiale media er rett og slett slitsomt. Det er s deilig koble seg av og heller bry seg om sitt eget liv istedenfor andres. Det er ikke til unng, man blir til en viss grad pvirket, og for min del er det p en mindre hyggelig mte. N har jeg hp om at dette skal bli en bra sommer, men i fjor var jeg s langt nede at det nesten var latterlig. Jeg legger ikke skjul p at jeg er veldig ensom, og derfor er sommeren forferdelig for min del. Jeg bor rett ved siden av byens samlepunkt for mennesker som lper rundt i badety og griller plser p engangsgrill. Det er vondt se p hvor bra alle andre har det, nr man selv sitter alene i leiligheten sin. 

Jeg nekter la fjorret gjenta seg. I r har jeg ingenting som holder meg tilbake fra noe som helst, og jeg skal beske familien min oftere. Men akkurat n er det fint f tankene p rett sted uten la andres liv f pvirke meg for mye. S inntil videre blir det ingen Facebook! 

Nei, jeg nsker ikke egne barn

Det er egentlig helt latterlig. Dersom man nsker barn blir man hyllet, men sier man at man ikke nsker barn, da starter nesten 3. verdenskrig. Ja, n overdriver jeg, men folk oppfrer seg helt latterlig. Det er aldri tillatt sprre en gravid kvinne om hvorfor hun nsker barn. Det er aldri tillatt si: ''Jeg tror du blir angre'' til henne. Men sier jeg at jeg ikke vil ha barn? Da kommer mammapolitiet og kaster smstein p vinduene mine mens de skriker skjellsord i rene mine. Jeg vet at jeg overdriver n, men jeg regner med at dere skjnner poenget. Jeg skjnner ikke hvorfor det er OK stille sprsml rundt menneskers private valg, normale valg eller ei.

Det burde egentlig ikke vre ndvendig for meg forsvare mitt valg, men likevel har jeg valgt sette meg ned og skrive hvorfor.

- Dd og sykdom. Jeg er en ekstremt sensitiv person, og jeg ville aldri taklet det dersom jeg hadde et barn som dde for meg, og etter selv ha mistet personer jeg var glad i, s vil jeg ikke f et barn som m oppleve  miste meg. Det er en naturlig del av livet, men jeg vil ikke la det skje.
- f barn krever at du stiller opp 100% og tar ansvar, og det er ikke jeg interessert i. Du m bli voksen og nrmest starte et nytt liv. Jeg elsker vre spontan, og jeg elsker alt som kommer med det. Dersom jeg vil ta meg en ferie, s gjr jeg det. Dersom jeg vil ta meg en fest, s gjr jeg det. Et barn vil hindre meg fra leve livet mitt slik jeg nsker leve det. S ja, du kan kanskje si at jeg er for egoistisk.
- ''Hvem skal passe deg nr du blir gammel?'' alt jeg har si til det er at jeg nekter fde slaver.
- Her kommer vi igjen litt innom temaet rundt ansvar. Hva om jeg aldri finner meg en mann? Hva om jeg aldri ender opp med et normalt liv med mann, katt og hus med hage? Da er barn totalt uaktuelt. Jeg skal IKKE vre alenemor.
- Jeg vil ikke vre gravid. Det er ingen hemmelighet at en kvinne potensielt kan risikere sitt eget liv under en fdsel og graviditet. I tillegg vil jeg ikke vre gravid. Tanken byr meg rett og slett i mot.
- Jeg har per dags dato tre, snart fire tantebarn. Jeg kan lne dem nr jeg vil, og jeg kan levere dem tilbake nr det passer meg. Akkurat det er helt perfekt for meg, og det er mer enn nok. Jeg liker egentlig ikke tilbringe tid sammen med barn.

For vre helt rlig synes jeg at de aller, aller fleste ikke fr egne barn av riktige grunner. si at de velger f barn fordi de ble gravide uplanlagt og derfor tar ansvaret for det er helt feil. Du blir ikke automatisk klar for f barn bare fordi du ''plutselig'' ble gravid. Jeg sier ikke at du M ta abort, men tenk gjennom saken. Jeg har hrt om alt for mange tilfeller der et one night stand har frt til familieforkelse. Synes du det er greit at barnet ditt skal vokse opp og vite at det i utgangspunktet ikke var nsket? At barnet aldri vil mte sin far?
Har du konomien til det? Vil du kunne stille opp 100%? Vil du kunne gi barnet et bra liv? Jeg vokste selv opp med gifte foreldre og tre brdre. Og det er et liv jeg unner alle. Selvflgelig kan ting g galt, men dersom du og partneren din faktisk nsker starte en familie, s vil det sannsynligvis g bra dersom dere klarer samarbeide. 
Jeg har aldri hrt noen si: ''Jeg nsker f barn fordi jeg vil gi dem omsorgen og kjrligheten de trenger. Jeg nsker se de vokse opp og leve gode liv''. Bortimot alle jeg vet om fr barn fordi de ble gravide med et uhell, og n skyter jeg meg kanskje i leggen, men det har jeg lite og ingen respekt for. Jeg mener at du skal ha et stabilt liv med grei inntekt og helst en partner som sttter deg fr du vurderer viderefre genene dine.

For min del finnes det ingen gode argumenter som sier at akkurat jeg br f barn. Jeg kommer fra en stor familie, s at jeg velger vre barnls er p ingen mte krise. Om tre r kan jeg sterilisere meg, og det blir jeg nok gjre. 

Men til syvende og sist har vi det argumentet som veier tyngst...... Jeg har bare ikke lyst p barn! Og det er helt greit.

Husk kondom!

Ah, n er russetiden rett rundt hjrnet. Jeg gruer meg litt siden russens faste samlested er fem minutter unna der jeg bor, men det gr nok greit. Kua har jo selv vrt kalv! 

Jeg husker min egen russetid veldig godt. Jeg var blakk og derfor rimelig edru mesteparten av tiden, og siden jeg egentlig hadde droppet ut, s deltok jeg kun p aktiviteter p fritiden. Jeg har heller ikke mange bilder fra russetiden. Jeg er glad for at jeg var russ, men litt bitter over at jeg droppet ut og ikke fikk delta p de morsomme tingene p skolen. Jeg hadde det gy da.

Mitt russenavn var Shakesbeer. Enkelt og greit fordi jeg alltid drakk (og drikker) l p fest og p byen. I tillegg sto det ''To beer or not to beer? That is the question. - Shakesbeer'' p russekortet mitt. Det var tider!

Jeg har fortsatt lua hengende p soveromsveggen. Buksa har jeg kvittet meg med, men lua har jeg ikke hjerte til kaste.

Uansett, i r er det nok et nytt kull med russ, og jeg unner dere alt godt. Ha det gy og lev livet, men husk p et par ting!

- Ta vare p hverandre! Russetiden betyr mye alkohol for mange. Ikke alle takler det like godt, og noen drikker aaaalt for mye. S ta vare p hverandre, spesielt p byen og andre offentlige steder.
- Drikk vann. Ja, alkohol er gy, men dehydrering er ikke gy.
- Varme klr. Du trenger naturligvis ikke ullunderty om det er varmt, men spesielt her i nord er det sjeldent spesielt varmt i starten av mai.
- Husk kondom!! Sex er gy og fint, men unsket graviditet og kjnnssykdommer er ikke s fint. Jeg vet at noen russeknuter gr ut p ha sex, s om du absolutt nsker gjennomfre disse knutene, s beskytt deg.
- Kos deg! Du er russ bare en gang, s kos deg s mye du kan. 


Har du vrt russ, eller skal du kanskje vre det i r?